Sex, Drugs and ROCK'N ROLL!

Er det for sent?

Er det for sent? Har jeg gått for langt nå? Hva gjorde jeg feil? hvor gikk det galt?
Dette er spørsmål vi alle opplever å tenke etter vi har gjort noe som ga et dårlig utfall.
Noen av oss tenker dette alt for ofte, og det kan gjelde det meste.
Noen ganger er det for sent til å rette opp i feilene våre, men man må alltid gi det et forsøk.
Velger jeg å tro i allefall.
Det er ikke alltid enkelt å reflektere rundt en situasjon som har krevd nattesøvnen din, eller be om tilgivelse.
Men det værste er jo når vedkommende ikke forstår at man må be om tilgivelse, og ikke forvente å få en.
Det hele handler om å gi og ta. uansett hvor klisje det kan høres ut.
Men hva skjer når en person bare gir og gir og gir, uten å få noe tilbake? eller omvendt for den saks skyld? hva om det er en person som bare krever og krever og krever.
Noen ganger må man gjøre som gud/jesus gjorde. eller sa. wtf, jeg er ikke kristen, DONT JUDGE ME, man må snu det andre kinn til. Jeg har i de sistedager slæsj uke hatt en lignende opplevelse med en som jeg har ansett som min nærmeste. Hvor det hele gikk til helvete. Han prøvde, jeg prøvde, men det gikk til helvete. han begynte å grave sin egen grav. så jeg valgte å snu det andre kinnet til, og forlate det hele kjente og ta steget ut i det ukjente. utrygge. helt alene. Hvordan kan man egentlig forlate det man har kalt for "trygt" sånn uten videre?
Til min overraskelse var jeg slettens ikke alene. Jeg oppdaget raskt at jeg hadde noen jenter som stilte opp, og en forståelsesfull kjæreste som tilbudte seg å stille opp med balltre.
Det er jo fint at jeg er imot vold, hæ?
Hele greien med dette "dype" innlegget klokken 9 om morningen er at uansett hvor vanskelig det er, uansett hvor alene du føler deg, uansett hvor sårbar du er, så finnes det alltid en utvei, det finnes alltid noen som bryr seg, og du er rett og slett aldri alene.
Man må bare ikke gi opp.
Ikke gi opp.


Takk til dere som har stilt opp.
dere vet hvem dere er.
og jeg har satt stoor pris på det.