"Where to be free"

Eg skjønner isje hele greien med å vokse opp.
"du får så mye mer frihet. viljen til å gjøre som du vil. stå på egne bein"

Eg blir snart 19.
enkelte ville anse meg som småvoksen.
det er jo nå vi blomstrer ut i det store.
men likevel er jeg fanget.
jeg føler meg rett og slett fanget.
i en ond sirkel.
uansett hvor lenge jeg bodde vekke. hvor mange år jeg fylte. hvor mye jeg forandret meg og tilpasset meg. uansett hvor mye jeg IGNORERTE. så var det ikke nok.
Jeg er fortsatt en hjelpeløs 2 åring som trenger bleieskift og en smokk.
jeg trenger konstant overvåkning og strenge regler.
- ifølge de.

Det de ikke ser er at jeg har blitt en ansvarsfull person.
jeg kunne vært mye sterkere og mye bedre, om de hadde behandlet meg litt penere.
bare litt.
alt jeg ber om er litt forståelse. litt tålmodighet. litt friere tøyler.
at de skal anse meg som et likeverdig menneske.
eller, hvis de i det hele tatt kan anse meg som bare et menneske så er jeg jævla fornøyd.
skulle tro jeg var en huskatt.
eller noe.
jævla ompalompa tull i allefall.

at de isje ser at de e grunnen til at eg har brøte sammen alle de gangene.
at de e grunnen til at eg må gjøre åndsvake ting.
at eg reiser herfra klokken syv om morningen og returnerer ikke før ti om kvelden, og så sitte rge enten apatisk i stuen eller innesperret på rommet mitt med dataen på fanget.
at de isje skjønner det.
eg vetkje.
idag har eg rett og slett knekt sammen.
eg gråter faktisk.
dette har gnagd lenge nok no.
igår, eller forrigårs, så ser eirin på meg. og spør: har du det vondt idag, eller er du bare kjempe trøtt?
Hun forstod.
jeg slengte på en hvit løgn å sa jeg bare var trøtt. selvsagt.
for NEI, vi i Karlsen familien snakker ikke om ting som gjør oss vondt.
alt er sukkersøtt.
vi er såå lykkelige.

så sitter jeg her da.
klokken tolv om kvelden.
dagen før eksamen.
som jegikke har lest til.
og gråter.
det kanm være blodtrykket mitt.
som gjør at eg blir sliten.
som igjen gjør at eg blir lei.
som fører til krokodilletårene.
eg vetkje.
eg e oppgitt.
eksamen imrogen går te helvete.
men akkurat nå kunne jeg ikke brydd meg mindre.
ingenting virker verdig en innsats.
på en måte.

eg bare..
eg bare avslutter no før eg sier for mye dumt.