HYL.
Jada.
det er ikke et ukjent mysterium at Veronica (meg) er en pike av den større sorten.
Lubben, kraftig, feit, overvektig, stor, gigantisk, svær, call it what you want.
Jeg vet jo selv at jeg er det, men fortsatt smeller det hardt når andre konfirmerer det.
Vi satt og snakket om det nede.
og så sier mannen: du er jo ikke STOR. du er kraftig.
Kraftig. kraftig. kraftig. kraftig.
Det klinger rundt i hodeskallen som en ustemt akustisk gitar sang.
Jeg vet det jo.
veldig godt.
men likevel så smerter det å få det bekreftet.
Jeg, er kraftig.
jeg vil ikke være kraftig.
tvert i mot.
kraftig er ikke gøy.
det er jo litt motivasjon.
men jeg kanaliserer det feil.
jeg mister matlysten, og viljen til å spise sunt.
spise generelt.
trene vil jeg selvsagt mer når man får det slengt på seg.
men hva er trening uten mat?
waste of time, og en begynnelse på en spiseforstyrrelse.
ja som dere sikkert skjønner så er jeg en SENSITIV kraftig jente.
menes jo ikke noe vondt når det sies av mine kjære.
men vondt gjør det.
hmmm.
kommer ikke frem til en konklusjon i denne bloggen her jeg.
Men det får nå være.
til alle mine med-kjemper!
ADIOS, og Sayonara!
Fatso is leaving the building (i dette tilfellet, bloggen :P)
Takk for meg :)
Time for some Vanity – I created one of my favourite cocktails
for 2 dager siden

2 kommentarer:
oh. eg vet. eg vet.
eg fikk høre i går at eg var svak og måtte skjerpe meg:)
thanks DADDY.
men du.
<3
<3 loaf
du er nydelig.
og vakker
Legg inn en kommentar