Marthe kommer sneglende ut til Veronica med en bag på 50 kilo og en drikkelyst som bare ble større og større.
det var Onsdag og jentene skulle ut å danse!
- trodde de.
De slasket. hørte på musikk, mobbet dyslektikere på nett og så på Pixar kortfilmer.
Så begynte seansen.
Veronica begynte å sminke seg, Marthe klarte å slenge seg i dusjen og noen korte strakser etterpå var de dollet opp og klar for å gå ut å rølpe.
De løper ned i busstoppet å venter på noe de trodde skulle være en 71 buss som gikk til tertnes så de kunne sitte på den heelt til åsane.
- Wrong again.
Det var en 70 buss. som kom meget forsent.
så de byttet buss i sentrum. noe de aldri skulle gjort.
for denne lubne blide bussemannen hadde da satt på barnetimen på P3 på full guffe i bussen.
her snakker vi Pelle politibil.
I skikkelig leirbålstil begynte Marthe å synge med å danse litt mens Veronica satt der undernde å lurte på hva i helvete hun hadde rotet seg oppi.
De ankommer Mads rundt syv.
til deres store overraskelse var det tomt der.
mads så på fotball og Joakim sov.
dette hindret ingen. opp med joakim, få mads på butikken, åpne vin og øl og vi var igang.
Etterhvert kom det flere å flere å flere.
alle jenter, vel og merke.
Noe som egentlig slo litt feil for meg og Marthe sin plan :P
Det hele resulterte i at de drakk fortere enn nødvendig, ble god og brisne og ville på byn klokken ELLEVE, på en onsdag.
fint.
Spurter til bussen, kaster seg på. så vidt fanget pusten når kjære Mr. Engelskmann Spencer kommer snikende på å smiler.
Jeg begynner å snakke til han, og Marthe, smart som hun er, forstod at dette var den berømte 7/11 mannen vår og biter seg ikke i tunga før hun slenger det i trynet hans.
Han ser på meg.
jeg ser på han.
jeg blir nervøs.
stemningen er nervøs.
han sier: You've been talking about me?
yeah well, piiinliiig.
Anyhow, etter å ha mast litt frem og tilbake med han hvor Marthe ville ha han med på byen (ja for marthe syns han var super kjekk) og han avslo fordi "han var for gammel" men egentlig skulle han bare på jobb da, og for ja, jeg visste jo hvor hadrt han jobbet, dette måtte jo jeg bekrefte til marthe. Opp med gåseøynene og være slem.
han fnise og sa neste gang.
Da ser jeg på marthe og sier sjarmerende full: Skukke vi av her vi?
Hun fyrer til meg i armen og vi spretter av bussen som to solmodne tomater.
Spurter bort på Musicen.
DØDT.
marthe prøver å få med seg en ekkel fyr på Fotballpuben, jo, vi ble anbefalt fotballpuben.
Hikster opp dit bare for å oppdage, DER VISER DE FOTBALL IDAG. såklart!
Det hele ender med at vi kjøper mat på jobben min, hvor vi dumper borti Bjørn, som da blir med til Marin.
sitter der i 5 min og så finner jeg ut at nei, jeg skal til Jens i natt.
Smart move?
Bjørn kjører oss hit, marthe samler tingene sine, kjører meg til nipedalen.
Jeg kommer snublende i døren og hilser hallo.
der sitter jens Og jørgen.
ikke helt min plan.
etter litt så stikker Jørgen da.
og jeg tenker "hvorfor er jeg her?" "var det feil av meg å komme?"
Det var en forvirrende ti min.
helt til jeg ble kommandert inn i sengen.
hvor jeg fikk en kos.
det var godt.
å bare ligge der i armene hans igjen.
"du kommer til å hate meg for dette, men eg gjør det likevel"
. og der begynte sussingen.
heheh.
det var som før.
bare annerledes.
mye mer annerledes.
Eg vetkje eg.
det var koselig i allefall =)
ble liggende å dra seg i sengen til 3. og så hit.
nå er jeg alene.
og kald.
for ute så snør det.
JA DET SNØR.
I ekte veronica stil så skal jeg dra over til det mer useriøse nå.
som dere alle sikekrt er veldig nysgjerrige på.
JEG KLARER IKKE Å BLI VANT TIL MITT HELT SVARTE HÅR! :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar