Om meg

Bildet mitt
Bergen, Norway
The crappilicous truth of the everyday life.
Velkommen til min blogg!
Hovedbloggen består av piss fra mitt liv, Sideshowet (Fluffy Muffins Update Central) handler om vårt lille musikalske prosjekt.


Ellers er jeg en musikkfrelst, skriveglad, paranoid, besatt, humoristisk liten fjott fra langtvekkistan!


hurra for blogspot.

Lets make love.

tirsdag 16. desember 2008

Not easy

Nei.
det skal ikke være lett.
En lykkelig følelse overtas av en mørkere tristhet.
Ifjor sommer.
den ultimate sommeren.
Vi var alle så søte.
så lykkelige.
så HELT OKEY FORNØYD MED LIVET FOR ENGANGS SKYLD.
Jeg hadde deg.
Jeg hadde mine venner.
jeg hadde det fantastisk.
Å gu, for en følelse og kjenne igjen.
for første gang på 6 mnd hadde jeg ett lite snev av ekte lykkelighet i magen min.
det bruste.
det kilte.
det var deilig.
Just what I needed.
men som alltid, switchet den fort over.
I en mørkere en.
dere er alle borte.
vet dere det?
ingenting er som før.
ingenting kommer til å bli som ifjor sommer igjen.
alt ser så jævla mørkt ut.
og vi blir bare eldre og eldre.
hvor mange flere skal jeg vokse fra?
Når skal jeg få bli lykkelig igjen?
for jeg var lykkelig ifjor.
Selvom jeg gikk rundt å var veldig sulten.
Det var den beste tiden.
Selvtilliten var der. Dere var der.
det var sol.
alt var så fargerikt.
Deilig.
rett og slett.
Jeg savner det.
og det er ingenting jeg kommer til å glemme.
jeg skal innom jevnlig og titte på de bildene og mimre.
for det er så lett å glemme i mørke stunder.
Jeg er så ubeskrivelig glad i dere.

Og jeg elsker deg fortsatt.
Sad, but true.
Når jeg tenker tilbake på hva vi hadde, så elsker jeg deg like høyt som da.
Når jeg tenker på hva vi har blitt får jeg en knute i magen min.
dette skulle jo ikke skje oss.
å slutte helt å elske deg.
å elske den gode tiden vi hadde sammen.
- kommer til å bli veldig hardt.
men jeg må bare prøve.
for slik ting er nå, så er det no fucking chance.
Men jeg håper du vet at du har gjort meg til en bedre, og en verre person.
Du har gjort meg klar over mine skavanker, og mine positive sider.
du har latt meg møte mine mørke sider, latt meg falle sammen, for å så plukke opp bitene og elske meg som noen aldri har elsket meg før.
Du vil alltid være min første, Jens.
Alltid.
Takk for en fin tid.
Og det var dumt at det hele måtte ende slik..

Ingen kommentarer: