Skoleoppgave. - kommentar -

Vi har alle en gang i vårt liv sett på NRK, om det så var barnetimen eller en nyhetssending. Hva mer er NRK enn nynorske tv ankrer og kjedelige serier sendt i primetime?
NRK er også en Radio, som begynte allerede i 1925!
På den tid var det riktig nok bare på et område som dekket ca 150 km rundt Oslo, men på den tid så var gjerne Oslo ikke så veldig stort uansett.
Det har alltid vært en del av våre liv at de på toppen nærer seg best, og ofte på oss på bunnen, derfor kommer det ikke som en overraskelse når jeg sier at det var kun de private kringkastningsselskapene som regjerte.
Oslo stjal jo tittelen vår, og da snakker jeg selvsagt om Bergen, som ble frarøvet tittelen som Norges hovedstad i ca år. 1300 og dermed ble det vel en selvfølge at disse tullingene på Østlandet med sine fantastiske rulle R’er etablerte de første private kringkastningsselskapene.
Men konkurransen var der ganske raskt. Oslo etablerte sine i 1925, men Bergen og Tromsø kastet seg fort på bølgen og etablerte i 1926, og Ålesund kom ålende etter i 1927.
Men kunne NRK sende ut radiosignaler på egenhånd? Neppe, det var jo trossalt ganske lenge siden, og det var det Statlige Telegrafverket som stod for den tekniske utsendingen av radiosignalene.

Men folket var selvsagt ikke fornøyd med denne fantastiske ordningen med Radio, det var vel mest pga det hele var en privat ordning av kringkastingen, men det kunne like gjerne vært tørt lytte-stoff.
Det tok i allefall ikke lang tid før Telegraverket ønsket å bygge ut et riksnett, på samme måte som telefoni, for å nå frem til de folkerike områdene i landet. Det var jo i utgangspunktet underholdningsstoff som ble sendt ut på radioen, og selvsagt kommer de eksentriske og høylytte kunstnerne i kunstnerorganisasjonene, mål folket og skoleverket å kritiserte kringkastingsselskapene for å prøve å underholde folket.
Men når noen skriker høyt nok vil de etter hvert bli hørt, det opplever vi i dagens samfunn også. Se bare på gaten, mange tusener av ungdommer, voksne, og barn ned i 10-12 års alderen løper rundt med Palestina skjerf, for å støtte Palestina i Palestina-Israel konflikten.
Den konflikten har fått en enorm dekning, og det sjalet som alle går rundt med, er et levende bevis på at hvis en historie blir fortalt om å om igjen, så vil den tilslutt bli spredd og hørt.
Ikke mener jeg at kunstnerne skulle gått med en radio rundt halsen, men det kunne like gjerne vært slik.

Alt har jo sine konsekvenser som vi lærer fra vi er barn, og klagingen til kunstnerene førte til at kringkastingens samfunnsmessige karakter ble satt i fokus når det ble etablert norsk rikskringkastning med monopol for utsending av kringkasting i Norge.
Dette ble vedtatt i Stortinget i 1933, og det hadde en domino-effekt. Lignende saker skjedde rundt i hele Europa, og det var da allmennkringkastingen med formål for å drive ”public servise” ble etablert.

Nå kunne radioen tilby noe for enhver, og i 1930 ble det registrert omtrent 83.000 radiolisenser i Norge, og bare knappe 12 måneder etterpå var antallet femdoblet.
Radioen var kommet for å bli, og dette skulle Telegrafsverket få æren for.
Utbyggingen av sendernettet ble så sterkt kritisert, men den førte til at bare ti år senere var radioen blitt landets største massemedium!

Som på tv’en vår nå for tiden, var radioen stappfull i reklame. Og dette var fordi radioen hovedsaklig ble finansiert gjennom reklame.
Dette førte til uro blant befolkningen. Barna kom hjem og ønsket seg det ene og det andre, og foreldrene visste at de aldri kunne få råd til noe slikt.
Reklame har alltid hatt den effekten, og det ble plutselig ganske forståelig hvorfor det ble gjort ulovlig å sende reklamer for tv rettet mot barn.
Tyskerne derimot var ikke noen reklameglade mennesker som oss nordmenn, og fjernet fort radioreklamen fra NRK, folket fikk oppleve radio UTEN reklame, og reklamen forsvant helt, og kom ikke tilbake, selv etter endt krig.

Det tok ikke lang tid før folk igjen skulle begynne å gaule å skrike i protest mot radioen. Olav Midttun var det heldige offer denne gangen. Han ble ansatt med ansvar for det redaksjonelle innholdet, og dette ble utløst fordi kringkastingen hittil hadde blitt identifisert med formidling av urban borgerlig kultur, nå ble den ansett som en radikal institusjon.
Var menneskene redd for virkeligheten? Ville de at radioen bare skulle være en kanal for underholdning? Hva som utløste denne reaksjonen er uviss, men etter at Olav Midttun ble ansatt med ansvar for det redaksjonelle innholder ble programpolitikken lagt om i en mer samfunnsnyttig retning.

Det var vel kanskje en positiv ting at folket gjorde opprør, for det kom plutselig radioforedrag og forskjellige nye innslag, som ble rettet mot de som lå nederst på samfunnets sosiale struktur. Radio ble en form for folkeopplysning.
Nordmennene ble ikke nerder av den grunn, og grammofonmusikk og idrettsreferat hadde høyest underholdningsverdi, ikke noe som ville slått helt igjennom nå i 2008.

Tyskerne er jo et ganske klokt menneskeslag, selvom de valgte verdens største tulling til leder, og jeg henviser da til Adolf Hitler.
Tyskerne skjønte fort da de okkuperte stakkarslige Norge i 194045 var radioen nøkkelordet. Tyskerne tok kontrollen over NRK og brukte radioen som sin fremste progpaganda kanal. Men karma kommer alltid og sparker deg i rumpa, og radioen ble fort en større trussel istede for en muligghet for okkupasjonsmakt.
Det ble sendt nyheter hver kveld fra BBC i London, og Tyskerne kjente sinnet stige. Norge skulle ikke få lov å absorbere nyheter, bli klokere, kunne danne sine egne tanker. Tyskerne valgte da å FJERNE radiomottakerne, og de som var igjen ble da forbeholdt tyske soldater og NS-medlemmer.
Det Tyskerne ikke skjønte var at dette var komplett umulig. Det var alltid noen som klarte å lure til seg noen nyheter via radio, og selv med en fengselstraff som skulle sones i Tyskland fortsatte smug-lyttingen. Ja, nordmenn er et beinhardt folkeslag. Lurer på hvor det gikk galt. Nordmenn begynte etter hvert å frykte for sin egen sikkerhet, og antall lyttere på radioen sank.
Meldinger ble mottat og distribuert videre gjennom ulovlige aviser og radioen ble sendt i kodete meldinger til hjemmefronten om b.la våpen slipp o.l
Krigen brakte ikke bare smerte og sorg, nordmenns holdning til kringkastingen ble forandret og stortinget og pressen behandlet NRK med en helt annen tone, med respekt og saklighet.

Kort tid etter krigen, 1984, var antall lyttere til radioen på samme nivå som før krigen, og den økte fortsatt.
1950 årene var radioens gullalder i Norge, nordmennene var ivrige etter å bli underholdt av stemmene som kom strømmende ut av denne fascinerende boksen.

Det hele har utviklet seg helt vilt siden, og nå hører man gjerne på radio hver eneste dag, gjerne flere ganger daglig, og noen hele dagen lang. Og slik vil det nok være i ganske lang tid fremover.
Så lenge NRK velger å holde det for de eldre i TV boksen, så vil de kunne kjempe seg opp igjen blant toppen av de beste radiokanalene.
Folk ønsker ikke bønder som snakker om traktorne sine lengre og spiller danseband hits. La oss se på Radio 1 f.eks. Konkurranser med pengepremier, stort utvalg innen musikk, underholdning, morsomme og underholdende verter som sjarmerer norge i senk, trafikk oppdateringer. Radio 1 er som en godt blandet snopepose på en deilig lørdag midt i sommeren.

NRK har måtte gjennomgå litt av hvert, men alt i alt så har de kjempet seg igjennom konservativ tankegang og en tysk okkupasjon. Kanskje NRK ikke er så trist og grå som de gjerne kan fremstå som? NRK fikk radioen opp å gå og jeg syns i allefall at NRK fortjener litt mer ros enn det de har fått hittil.
Med den fortiden er det ikke rart de valgte å satse på gråe mus som tv ankrer og programutvalg med personligheten til en stein.



Veronica Karlsen